uken som gikk

Ukens opptur

Helt klart gårsdagens skogstur, selv om jeg ble nokså satt ut av både hjortelusfluer, edderkopper og spindelvev. Men det må man vel kanskje regne med når man velger å begi seg ut på en slik tur? Høydepunktet må jeg nok si var plasseringen vi valgte for pausen vår. Jeg tror ikke jeg har vitnet en så nydelig utsikt på lenge, heller ikke hatt det så fredfullt rundt meg på, ja, jeg vet faktisk ikke hvor lenge. Det var så utrolig deilig, og frister helt klart til gjentagelse. Bare helst ikke i et terreng invadert av hjortelusfluer. Haha!

Ukens nedtur

Jeg ser at jeg har veldig få vakter på jobb de neste ukene. Det faller ikke i god jord hos meg. Jeg vil jo veldig gjerne jobbe mye, aller helst hver dag. Nettopp fordi jeg trenger pengene. Jeg vet ikke hva som er årsaken til at jeg ikke er oppsatt på så veldig mange vakter framover, men jeg får virkelig håpe det bare gjelder for en liten periode, og at etterspørselen er større igjen når det nærmer seg jul. Det er veldig trist å eventuelt måtte påbegynne en ny jobbsøkingsprosess, fordi jeg ikke klarer å fylle ukene med nok vakter på jobb. Men som sagt håper jeg det bare er for en kortere periode. Hvis ikke må jeg faktisk bite i det sure eplet.

Ukens humør

Glad og fornøyd, og veldig motivert! Jeg elsker når dagene er slik som dette, når det er lett å stå opp sengen, og energien bare er helt på topp. Denne uken har jeg virkelig ikke klart å sitte stille. Jeg har vært så produktiv! Skrevet mange nye blogginnlegg, tatt mange, nye bilder med kameraet, laget videoblogg, og alt dette i tillegg til å ha jobbet. Jeg føler meg virkelig som et supermenneske om dagen. I morgen er det mandag, og jeg håper at de kommende dagene blir akkurat like fine.

Ukens serie

Denne uken kastet jeg meg over en av Netflix sine nyutgitte serier, Unbelievable. En miniserie som tar for seg den sanne historien om tenåringsjenta Marie, som ble siktet for grov forseelse, etter at politiet beskyldte henne for å ha løyet om å bli voldtatt. Vi blir også kjent med de to kvinnelige etterforskerne som etterforsket en rekke andre, lignende voldtekter, og sammen kom til bunns i saken, og fant bevis på at Maries historie ikke var usann likevel. I bakgrunnen blir vi også kjent med en rekke andre voksne, som gjorde mer skade enn nytte, selv om intensjonen deres var god. Blant annet Maries mange fosterforeldre. Så mens Marie går gjennom hennes livs mest traumatiske opplevelse, skal hun oppleve å ikke bli trodd, eller få den omsorgen og støtten hun egentlig trenger. Heldigvis går serien mot en rettferdig avslutning, da Maries overgriper endelig blir funnet og dømmes til 327 år ubetinget fengsel.

Ukens låt

Dance Monkey av Tones and I. En skikkelig energisk gladlåt jeg har fått helt dilla på. Nå har jeg hørt den ihjel, selvfølgelig. Det et omtrent den eneste låten jeg har spilt denne uken. Haha!

Akkurat nå

Akkurat nå ligger jeg å later meg i sofaen med et par brødskiver og A Wrinkle in Time på skjermen. Fordi selv hvor mye jeg har hatt lyst til å bruke noe av dagen ute i dag, har ikke kroppen min maktet å gjøre noe som helst. Sannheten er at jeg har gått rundt som en zombie i hele dag. Jeg har selvfølgelig vært støl, men jeg har også vært veldig tung i hodet. Følt meg litt trøtt, rett og slett, men jeg skjønner ikke helt hvor den trøttheten kommer fra, jeg sov liksom i ti timer i natt, og det burde være mer enn nok. A Wrinkle in Time, ligger forresten på Netflix, hvis noen av dere lurte på det. Jeg vet at det er en barnefilm, men den er bare så magisk!

Planer for neste uke

Som sagt er det skuffende lite jobb på meg framover, og denne uken er ikke noe mindre skuffende. Denne uken er jeg bare satt opp på torsdag. Jeg skal i utgangspunktet jobbe på lørdag og, da dette vanligvis er min faste helg, så jeg vet egentlig ikke hvorfor jeg ikke er oppført på vaktlisten denne dagen. Kanskje de tenker at jeg har jobbet så mange helger på rad de siste ukene, at de ønsker å gi meg fri? I såfall synes jeg det er veldig trist, da jeg sårt trenger pengene. Det er ikke akkurat for ingen grunn at jeg alltid er på hugget, og alltid sier ja til alle vakter jeg blir tilbudt. Det er jo fordi jeg trenger pengene! Men for alt jeg vet kan det hende jeg blir ringt i løpet av uken, og spurt om å jobbe. Det skjer ofte det og. Ellers er planen å fortsette og skrive nye blogginnlegg, og oppdatere bloggen daglig, slik jeg har gjort nå de siste 22 dagene. Det skal sies at det føles utrolig godt at fingrene danser over tastaturet igjen, at jeg har så mye jeg ønsker å si og dele med dere. Jeg håper bare det fortsetter slik i tiden framover, fordi den siste måneden har vært så oppløftende og fantastisk.

 

noe så deilig

Det kjennes godt på kroppen at jeg har hatt et par aktive dager nå, men istedenfor å klage over stølheten, velger jeg å fokusere på gleden de to turene har gitt meg. Jeg nevnte vel i dag tidlig for kjæresten, at jeg har vært mer aktiv de siste to dagene enn jeg har vært på veldig, veldig lenge. Og det har vært så deilig! Så deilig at jeg gjerne kunne dratt ut på slike turer hver eneste dag. En ting er likevel sikkert; jeg må bli mye flinkere til å komme meg ut døren. Virkelig utforske nærområdet mitt, og finne ut hvilke steder det egner seg å gå slike fine turer.

•  •  •  •  •  •  •  •  •  •

Når vi snakker om turer, har jeg veldig lyst til å hive meg ut på en i dag og. Den trenger ikke nødvendigvis være lang som den i går og på fredag, men nok til å føle at jeg har vært litt aktiv i dag og. Dessuten er det veldig fint vær i dag, og jeg synes det egentlig er veldig synd å sitte inne på finværsdager. Særlig når jeg tar i betraktning at det er meldt regnvær hver dag i uken som kommer. Haha! Norsk høst på sitt beste. Sol og fint vær den ene uken, og regnvær den neste.

 

lørdagstur til røskestadholen

Jeg har lært mye om meg selv på tur i dag. Den første tingen er at jeg fullstendig hater hjortelusfluer. De fester seg overalt! I håret, i klærne, på sekken. Og det mest plagsomme, er at det ikke hjelper å knipse de bort, eller børste de av deg. Nei, du må faktisk drepe dem. Virkelig mose de med fingrene, gjerne vri litt på de og. Nei, huff! Jeg har ikke ord for hvor stor paranoiaen min har vært i dag på grunn av disse hjortelusfluene. Ståpels overalt, sier jeg bare. Den andre tingen jeg har lært, er at jeg virkelig hater spindelvev. Og til forskjell fra her hjemme, er de ikke til å unngå i skogen. Akkurat som hjortelusfluen er de overalt. Og jeg som i tillegg har araknofobi, syntes jo dette var ordentlig gøy. Jeg lurer virkelig på hva slags tanker som surret rundt i hodet på kjæresten min. Han må ha tenkt de rareste ting om meg. Jeg løp rundt som et lite barn i panikk, og skrek. Haha!

Ellers må jeg si at det har vært en fantastisk tur. Jeg har virkelig koset meg masse, og spesielt da vi satte oss ned for å lunsje. Det var bare så deilig å nyte skogens ro, uten noen forstyrrelser. Ikke en gang mobilen var til hinder. Den beste følelsen var nok likevel da alle hverdagens bekymringer forsvant fra tankene mine. Tenk å kunne kjenne på den følelsen hver dag. Det hadde vært noe det. Ja, det er virkelig spennende å tenke på hvor avslappet man blir av å tilbringe en dag ute i naturen. Dette trengte jeg!

Herfra tror jeg dagen bærer videre inn på soverommet for en liten power nap, før vi må i butikken å handle det vi trenger til middag. Så kan det faktisk hende at jeg også må en liten snartur innom Åros, for å treffe Sigrid. Hun ringte nemlig da vi var på vei tilbake fra Røskestad i stad, og lurte på om jeg hadde en bukse hun kunne låne. Noe som får meg til å tro at hun kanskje har hatt et lite uhell, men hvilken jente har ikke hatt det før eller siden. Ønsker dere en fantastisk lørdag videre. Klem! 

 

ni kilometer senere

Hei til deg som leser! Håper du har hatt en fantastisk fredag så langt. Min dag startet med det kjedeligste jeg vet om, nemlig rengjøring av leilighet, etterfulgt av den lengste spaserturen jeg har hatt på veldig lenge. Hele ni kilometer! Det eneste jeg ble litt sur for, var at ingen hadde fortalt meg at det skulle bli 22ºC på det varmeste i dag, så der gikk jeg, fullt påkledd, iført ullgenser og trench. Jepp! Så dere kan bare forestille dere hvor svett jeg var når jeg kom hjem igjen. Hele baksiden min, fra rumpa og opp til hårfestet var bokstavelig talt klissvåt. Haha! Så derfra bar det rett i dusjen, og videre til sofaen, hvor jeg forøvrig sitter akkurat nå å slapper av til ukens episode av Brille. Men etter det, er det rett i seng. I morgen venter nemlig en lang dag med jakt på oss, og da må vi grytidlig opp. Vi snakker et sted mellom 05.30 0g 06.00, og siden jeg veldig gjerne ønsker å ha med kakao på tur, blir det vel til at jeg må stå opp bitte litt tidligere. Huff! Jeg kommer til å være så støl i morgen. Jaja, i det minste får jeg en fin opplevelse og masse mosjon.

 

ukens filmtips: the lucky one

Ukens filmtips er et utrolig vakkert, romantisk drama, basert på boken ved samme navn, skrevet av Nicholas Sparks. Jeg regner med at de aller fleste av dere kjenner til denne forfatteren fra før. Han er tross alt kongen av romantiske klisjeer. Sparks er blant annet også kjent for bøkene bak de verdenskjente filmene The Notebook, Dear John, og A Walk to Remember. Selv er jeg storfan av Sparks sine kjærlighetsfortellinger, og denne er ikke noe mindre fantastisk enn de andre.

The Lucky One

The Lucky One, møter vi Zac Efron i hovedrollen som Logan, en marinesoldat som overlever i felten etter et massivt bakholdsangrep. Ved en tilfeldighet finner han et fotografi av en ung, vakker kvinne, som han gir æren for å ha overlevd. Når han returnerer hjem, bestemmer han seg for å finne kvinnen på bildet, og takke henne. Han skal lære at hennes navn er Beth Clayton, og at hun bor i den lille byen Louisiana sammen med sin sønn, Ben og bestemor, Ellie, og driver en kennel. Hit finner han veien sammen med sin faste følgesvenn, schæferhunden Zevs, og får jobb på kennelen. Etterhvert utvikler Logan dype følelser for Beth, noe som gjør det enda vanskeligere å fortelle sannheten om hvorfor han egentlig kom til Louisiana. I bakgrunnen lurer også Keith, Beths sjalue og kontrollerende eksmann. Vil kjærligheten klare å seire til slutt? .. Filmen finner dere på Netflix ✨

 

fem ting jeg hater – fem ting jeg elsker

H A T E R

1. Jeg hater mennesker som absolutt skal kommentere alt, og da mener jeg virkelig alt. Utseende ditt, hvordan du går kledd, måten du tygger maten din på. Den minste lille ting. Det gjør meg virkelig gal! Finn deg en ny hobby, vær så snill.

2. Jeg hater rot. Jeg bare fikser det ikke. Det gjør meg helt gal til sinns.

3. Jeg hater baksnakking. Det er greit å ikke like noen, men det går fremdeles an å ikke snakke stygt om dem. Og hvis du i det hele tatt skulle ha behov for å uttrykke hvor dumme, eller teite de er, ha i det minste mot nok til å si det til dem, ansikt til ansikt.

4. Jeg hater løgner. Store, små, hvite, sorte. Ingenting er mer sårende enn løgner.

5. Jeg hater mennesker som møter sent til avtaler. Det gjør meg ordentlig provosert, og når sant skal sies, er det også veldig respektløst. Er du usikker på om du får møtt opp til avtalt tid, vær så snill å si ifra. Det er nemlig utrolig kjedelig å bli gående og vente.

E L S K E R

1. Jeg elsker å våkne til lyden av fuglekvitter. Fuglesang er så vakkert, og det gjør meg så utrolig glad. Det får meg til å tenke på våren, og sommeren, og naturen som våkner til live fra den lange vinterdvalen. Det er nydelig det!

3. Jeg elsker fine, dype samtaler med gode venner. Det er så givende.

2. Jeg elsker blomster. Fargerike, frodige blomster. De er vakre, de lukter godt, de er prikken over i-en, og best av alt, de sprer utrolig mye glede og kjærlighet. Noe som minner meg på at jeg er nødt til å kjøpe flere vaser, og blomster. Haha!

4. Jeg elsker sene høstkvelder. Den friske luften jeg kan trekke ned i lungene. Ah!

5. Jeg elsker trær. Vakre, kraftige trær som gran. De som lukter godt i stuen om julen. De som står sterkt i all slags vær. De med blader som aldri visner, eller dør. De som har vært her lenger enn meg, og kommer til å leve lenger enn meg.

 

en dårlig natts søvn

Jeg kan ikke huske sist jeg sov så dårlig som det jeg gjorde i natt. Jeg tror jeg våknet første gang mellom klokken 04.00 og 05.00 et sted, og etter det prøvde jeg iherdig å få sove igjen, men det resulterte egentlig bare i at jeg ble liggende og rulle meg rundt som en tulling i sengen. Jeg kan ikke skylde på temperaturen heller, fordi det var ikke spesielt varmt på soverommet i natt, heller litt kjølig. I hvert fall har all denne uroen i sengen resultert i en skikkelig stiv og vond nakke nå på morgenen, så her er humøret helt klart strålende. He.. he..

I skrivende stund, sitter jeg i sofaen og venter på at ansiktsmasken skal tørke. Nå som det er høst, begynner også huden min å visne hen, og da er det litt ekstra godt å pleie den med en god skrubb og mye fuktighet. Dessuten er jeg så dårlig på å pleide huden min ellers, så da følte jeg det var på tide å gi den litt kjærlighet igjen. Jeg vasket også håpet mitt i dag tidlig, så nå både lukter jeg godt og føler meg helt vidunderlig.

Nå tenkte jeg at jeg skulle hive meg over en ny Netflix-serie, Unbelievable. En krimserie inspirert av virkelige hendelser, som handler om en ung kvinne beskyldt for å ha løyet om voldtekt, men vi møter også to kvinnelige etterforskere som etterforsker flere skremmende like overgrep. Så kanskje denne unge kvinnen ikke løy likevel? Når sant skal sies orker jeg ikke så veldig mye annet enn å slappe av i sofakroken i dag. En natt uten god søvn har gjort meg nokså sliten, ikke minst tung i hodet. Egentlig litt surt, når jeg ser det er fantastisk vær ute, men vi kan dessverre ikke forutse en dårlig natt. I hvert fall ikke jeg.

 

video: jeg trenger din hjelp

Nå som jeg har begynt å ta bloggingen mer på alvor igjen, synes jeg det er på tide å åpne meg mer opp til dere. La dere få bli med på reiser inn i sjelen min, og utforske dypere hvem jeg er. Fordi selv om mye av det jeg allerede deler på bloggen gir et godt bilde av hvem jeg er, har jeg også flere andre sider. Sider jeg tenker kan være morsomme å dele, og håpet er at jeg kan gjøre det ved hjelp av videoblogger. Jeg vet at det kanskje er litt vanskelig å tro, ettersom jeg har sagt dette flere ganger før, men denne gangen tenkte jeg at jeg skulle ta meg selv på ordet, og virkelig gjøre et forsøk. Dessuten er det alltid gøy med litt variert innhold.

Husk å skru på HD for bedre kvalitet 🍂
 

jeg tok saken i egne hender

Jeg er så utrolig glad for at jeg kom i forkjøpet av en litt ubehagelig situasjon som kunne utartet seg. På lørdag fikk jeg nemlig vite av en kollega, at en annen kollega (hun jeg har irritert meg grenseløst over i det siste) visstnok hadde tatt kontakt med HMS-ansvarlig, og gitt uttrykk for at jeg ikke er spesielt hyggelig på jobb. Denne informasjonen tok jeg selvfølgelig veldig alvorlig, fordi mitt ønske er absolutt ikke at kollegene mine skal mistrives på grunn av meg. Derfor bestemte jeg meg for å ta saken i egne hender, og gå til min nærmeste leder da jeg møtte på jobb i går, og fortelle om det jeg nettopp hadde hørt. Jeg fortalte også om ulike situasjoner som kanskje kan ha bidratt til at kollegaen min føler det slik, men også at mistrivselen er gjensidig. Til min overraskelse, ble det tatt godt imot, og satt stor pris på. Det er åpenbart ikke bare jeg som mistrives med hun på jobb, og det var veldig deilig å få det bekreftet, fordi da står ikke dette å bare hviler på meg, men også henne. Når sant skal sies ble jeg direkte overrasket da jeg fikk høre at hun mistrives med meg på jobb, fordi det er ingen andre har gitt utrykk for samme. Jeg får stort sett bare høre positive ting, og når jeg da får høre noe annet, reagerer jeg selvfølgelig. Det er jo like mye mitt ansvar, som alle andre sitt ansvar, å skape en hyggelig arbeidsplass. Nå er det bare å vente og se om det blir gjort noe videre med situasjonen.

 

la oss bli litt bedre kjent

Er du en sånn person som alltid er sent ute, eller er du på tiden?

Jeg hater å være sent ute til avtaler. Det må være noe av det verste jeg vet. Derfor er jeg alltid på tiden, om ikke litt før. Dessuten skal man ha respekt for andre sin tid, og jeg synes det er veldig uhøflig å ikke holde seg til tiden, hvis man har en avtale. Så her prioriterer jeg å være flink og følge ordentlig godt med på klokken. Det er vel egentlig en selvfølgelighet i denne sammenheng. Heller fem minutter før, enn ti minutter for sent, spør du meg.

Hvilket sted går du for å slappe av?

I armkroken til kjæresten. Uten tvil! Det finnes virkelig ikke en plass i denne verden hvor jeg slapper av bedre enn i armkroken til kjæresten. Der finner jeg alltid hvilepulsen, og føler meg ordentlig trygg.

Hva er det mest irriterende spørsmålet folk ofte stiller deg?

«Når skal dere få barn?» Jeg er fullt klar over at jeg er 22 år gammel, og at folk flest ofte velger å få barn i starten av 20-årene, men det betyr ikke automatisk at jeg også kommer til å velge og få barn i starten av 20-årene. Barn er faktisk det aller siste jeg tenker på akkurat nå. Heller har jeg ikke noe brennende behov for å få barn. Jeg trives veldig godt med livet mitt slik det er, og som sagt er jeg bare 22 år gammel. Jeg har jo nettopp blitt voksen! Så vær snill å la meg være litt voksen først.

Det er 365 dager i året, men hvilken er den beste?

Det er ingen dager i året jeg synes er bedre enn andre, men bursdagen min er absolutt en av de dagene jeg smiler litt ekstra på. Da kribler det gjerne litt i magen når du våkner om morgenen, og så går du for det meste rundt å smiler, selv om dagen kanskje er litt dårlig.

Hvilke blogger leser du selv?

Jeg har alltid faste blogger jeg titter innom daglig; Kristina Andersen, Caroline Berg Eriksen, Ida Wulff, Eirin Kristiansen, Anniken Engelund Jørgensen, Sophie Elise, men av alle er det nok Kristina sin blogg jeg leser mest. Hun er så morsom, og full av energi, og utstråler så mye positivitet, noe jeg virkelig elsker. Så på dager jeg tenger et ekstra oppløft, klikker jeg meg fort innom bloggen hennes.

Hvor gammel skulle du ønske at du kunne vært resten av livet?

Jeg har veldig lyst til å si fem, fordi livet virket så bekymringsløst da man var barn. Da var det bare lek og moro som sto i hodet på en. På den annen side er jeg veldig glad for at jeg også er voksen, selv om det bærer med seg mye ansvar og forpliktelser. Jeg tror i hvert fall ikke at jeg har lyst til å forbli 22 år resten av livet. Kanskje 30, eller 35? Da er man gjerne godt etablert, har hus, en godt betalt jobb, kanskje også barn. Når man er i 30-årene er man heller ikke spesielt ung, men man er heller ikke spesielt gammel. Ja, jeg tror 35 er en fin alder å forbli i resten av livet.

Hvordan håper du livet ditt er om 10 år?

Om 10 år, håper jeg at jeg er ferdig med utdanning, og har en godt betalt jobb. Jeg håper for all del at jeg har et hus, kanskje til og med en hytte, og hvis jeg har hytte, ønsker jeg at den skal ligge i nærheten av sjøen, slik at jeg kan våkne til lyden av måker og bølger som slår mot land, hver eneste morgen. Elsk! Det største håpet mitt er at jeg fremdeles er sammen med kjæresten min, fordi et liv uten han, er virkelig ikke noe jeg kan forestille meg. Vi har det så sinnssykt bra sammen, og han beriker livet mitt med så mye latter og glede. Så jeg tror nok han er stuck med meg resten av livet. Haha! Jeg har også et stort ønske om å slippe unna skremmende sykdommer. Jeg håper at fremdeles har det beste forholdet til alle jeg er glad i. Det er egentlig det som betyr mest for meg – menneskene jeg har rundt meg. Alt annet er egentlig ikke så viktig, sånn til syvende og sist.

Er du forfengelig?

Jeg er så langt fra forfengelig som man kommer tror jeg. Ikke bruker jeg sminke til hverdags. Ikke bruker jeg parfyme til hverdags. Jeg bruker ikke noe som helst form for hårprodukter, annet enn sjampo, balsam og hårolje. Det er heller ikke viktig for meg hva andre synes om måten jeg kler meg. Jeg raper, jeg promper – og kunne ikke brydd meg mindre. På den annen side liker jeg å ta meg godt ut ved finere anledninger, jeg bruker en del smykker, men er allikevel ikke en sånn jente som går crazy bananas og overpynter meg. Jeg har aldri vært den jenta som elsker at all oppmerksomhet skinner min vei, selv om det er veldig hyggelig når folk legger merke til meg. Så jeg vil ikke si at jeg er så forfengelig av meg, nei.

Hva er din største frykt?

Min største frykt er å miste alle menneskene jeg er glad i; familie og venner. Jeg har opplevd så mye nedgang i livet mitt, at jeg ikke vet hvordan jeg ville håndtert livet uten dem. De er alle klipper jeg kan lene meg inntil dersom jeg skulle oppleve å ikke ha det bra. Noe jeg synes er veldig betryggende. Det gjør at jeg til syvende og sist ikke føler meg så alene.

Hva får deg til å gråte?

Det er nesten tullete å si, men alt mulig rart. Jeg kan gråte av å høre på emosjonelle sanger, av romantiske filmer som ender trist. Jeg kan også begynne å gråte hvis jeg tenker på noen jeg er veldig glad i, som jeg ikke har sett på en god stund. Jeg gråter hvis jeg opplever urettferdighet. Jeg gråter av alt! Noen vil nok peke på meg og le av dette, men det er bare sånn jeg er. Jeg er et menneske med enormt mye empati og sympati.